I dagens episode skal vi intervjue Einar Brønnsdal, som er en legende innenfor netthandel, blant annet startet Bli Vakker i 2007. Vi snakker med Einar om hvordan man skal tenke når man skal ekspandere utover på Norges lønniggjense. Det er en kjempebra prat.
Einar er en rett fram kar som jeg har masse respekt for, som er veldig diktig på det han gjør. Han deler ulempene, fellene de gikk i, hvordan man skal tenke osv. Så dette er en veldig interessant prat om når, hvordan og hvorfor en nettbutikk bør gå utover Norges lønniggjense.
Veldig hyggelig å ha deg med oss i dag, Einar. Bli Vakker er jo en butikk som jeg stadig bruker som eksempel når jeg underviser og har kurs i netthandel, for det gjørs mye riktig. Men i dag er det ikke alt det gjør riktig som vi skal ha som tema.
Det er spesifikt det at dere faktisk har lykkes i å ekspandere ut av Norge. Og da er dere en av ganske få nettbutikker, føler jeg, som både har tur til å ta det steget og ikke minst lykkes med det. Så jeg er sikker på at vi kan lære veldig mye av den samtalen med deg.
Men jeg tenker de fleste vet nok godt hvem du er, og ikke minst hva slags butikk Bli Vakker er. Men kunne du helt kort starte med å fortelle historien til Bli Vakker? Hvordan har det ekspandert?
Det kan jeg godt gjøre. Bli Vakker ble jo etablert i 2007. Vi startet selskapet i 1997.
Netthandel var jo det første vi begynte med. Det var nettauksjonen begynt i 1999. Og så har vi prøvd å feile.
Vi har startet masse nettbutikker. Mange av dem er borte for lenge siden, og noen har drivts videre. Men i 2007 så ble Bli Vakker oppstartet.
Det gikk jo litt på at jeg hadde observert at ganske mange av både venner og kona mi hadde handlet litt på Look Fantastic-jengler. Det var jo spennende. Vi var på et foredrag for mange år tilbake.
Vi fortalte at det var en journalist som spurte hva det neste var. Så sa jeg at det var å selge kosmetikk, kanskje. Så begynte vi i hvert fall i 2007 med Bli Vakker.
På det tidspunktet var det ingen som ville selge varer til oss i Norge. Vi kontaktet mange av disse leverandørene, og de skulle ikke selge kosmetikk på nett. Så det ble at vi begynte å parallellimportere fra udlandet.
Og da ble det masse bråk. Mange leverandører truet oss med å stenge oss ned, fordi de mente det var stor fare for at varene kunne være falske. Og frem til 2009-2010 så var det jo bare konstant kramling med alle leverandørene.
De gikk ut til blogger og sa at vi ikke kan garantere at det blir vakkers eller ekte varer. Men etter myre moment, da de prøvde å stoppe oss, så fant vi ut at dette er nytt. At dette er en fulllegitime forretning.
Du kan kjøpe varer fra utlandet. Dere kan kjøpe en BMW i Tyskland og selge i Norge. Og på like linje var det egentlig med kosmetikk.
Så begynte det å bare ekspandere. Så i 2010 begynte jo flere leverandørene å samarbeide direkte med oss. Og så ble det jo utlandet etter hvert, som vi skal nå snakke om.
Jeg husker ikke hva det var i 2012. Jeg tenker at vi satt i gang med det i Danmark.
Ok, så dere har allerede vært ute av Norge i 11 år da, når vi spilte inn denne episoden.
Vi var i åtte land, men vi har stengt ned faktisk. Vi har stengt ned alt ut forbi Norden. Så vi var i Polen, Østerrike, Tyskland og Nederland.
Der lykkes vi dessverre ikke. Det var ikke lett å få det til der. Så der ga vi opp.
Men Finland, Sverige og Danmark har vært bra. Det er litt spennende her. Det har vært veldig gøy å høre.
Gøy, gøy. Men interessant å høre når dere bestemte dere for å stenge ned de landene, og hvordan den prosessen også har vært. Men når dere i 2012 bestemte dere for å gå ut, hvordan bestemte dere for det?
Hva var prosessen? Var det bare at vi tenkte at her har vi mulighet til å vokse raskere? Hvordan bestemte dere for de landene?
Hva var prosessen rundt det? Det er et veldig godt spørsmål. For mange år hadde jeg tenkt på dette i forkant.
Også var det så mye synsing. I Norge er det jo ofte at man skal bare inkludere alle. Alle skal få si sitt.
Også var det fordel og uledd på med begge deler. Men etter hvert så ble vi bare så ... Jeg ble lei av å høre på det der.
Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Så måtte jeg bare si det at nå skal vi.
Og det var ikke noe å diskutere. Vi skal bare prøve. Og da var det jo mest naturlig kanskje å prøve Sverige først.
Men jeg hadde en dansker som jeg kjente veldig godt. En som heter Kasper. Og han tenkte på ideen.
Han hadde drevet en liten etikssjon fra før. Så vi var jo litt kjent med hverandre innenfor den bransjen. Og så satt vi bare i gang.
Og begynte i 2012. Leidet lokale midt i København. I gamle Kongens Gatle.
Og så leide vi inn varelagere i Flensbøk. Rett over grensene. Og det er det veldig mange danske butikker som gjør.
På grunn av de lavere arbeidskostene. Og så er det jo rett over grensene. Så du må egentlig bare bestemme det.
Vi må prøve uten å ... Du kan drive og analysere deg gjennom. Men gjør du det, du kommer aldri videre.
Du må bare bestemme det. Nå prøver vi. Hadde du sånn, vi tester i seks måneder.
Eller vi bare ser hvordan det går. Nei. Jeg er veldig dårlig på strategi.
Jeg er bare en magefølelse person. Så vi bare kjører. Så ser vi hvordan det går.
Hva lærte dere i starten der. Da dere bare bestemte det for å kjøre i Danmark?
Ja, vi så jo det at det var ikke så lett. Kulturforskjeller. De kjøper andre typer produkter.
Vi møtte jo også en del problemer. Med at det en del merker var. Vi hadde nektar å selge oss i Danmark.
Vi fikk guld over å selge i Norge. Så det var litt sånn ... Jeg husker vi hadde blodrøde tall i to-tre år.
Vi hadde jo hver gang vi hadde styrmøte så diskuterte vi om vi skulle stenge ned. Men så lenge du er så følte jeg at du kunne se noe lys i tunnelen. Så var det bare vi skal holde på litt til.
Heldigvis så hadde vi bivakker som tjente penger. Da følte jeg bare det var som om å se noen frø fortsatt videre i Danmark og se om vi kunne løsne av. Hva slags lys er det du ser da?
Er det på en måte økende konverteringsrate? Er det gjennomkjøpende kunder? Hva slags lys er det?
Det er vel alltid det der. Det er så vanskelig å si hva det egentlig var. Men du får bare en magefølelse på at det er noe magisk som skjer.
Og så må du bare velge å stole på magefølelsen at det fortsatt er muligheter. Noe av det jeg føler er en utfordring for de som prøver å satse i utlandet er jo at de føler at det er langt unna. Reiste du eller dere oftere til Danmark?
Snakket dere med de danske kundene dere sånn at det var det første markedet? Gjorde dere noen grep for å prøve å minske den avstanden? Nei, vi hadde mye telefonmøter.
Det var vel ikke så mye vi brukte Teams på den tiden. Men vi snakket mye med dem på mail og var lite der nede. Vi var jo av og til nede i Flensburg for å kikke men det var ikke mye.
Men vi var nødt til å ha lagene i utlandet på grunn av at Norge ikke er medlem av EU. De der importer av varer frem og tilbake gjorde det veldig komplisert. Så vi valgte å ha lagene ikke sende varene fra Norge som jeg vet at en del andre i Norge har gjort.
Og det er jo en klassisk problemstilling. Når man begynner å tenke på det med å gå ut av landet så er det fort der man stopper opp eller i hvert fall må tenke seg godt om. Og det var aldri noen opsjon for dere å ha lagene i Norge å sende til EU.
Vi diskuterte det litt og det fantes løsninger men så hadde vi diskutert med noen andre som hadde gjort det og de syntes det var veldig komplisert. Spesielt med rikkedjenterpakker og returer. Så valgte vi å gjøre det enkelt.
Men ulempen med det er jo at du må kjøpe to av de samme varene på nytt. Så du må jo ha dobbelt likviditet. Men det fungerer mye bedre når du kommer opp i risikovolumen for at man kan selge varene kjappere.
Men det kan godt være at du skulle ha gjort det igjen helt fra start. Hvis det er noen andre i Norge som tenker de har lyst til å prøve i udlandet så kan det godt være at det er bedre å prøve å sende fra Norge enn å bare legge et svært lokale i udlandet og ansette masse folk opp, og det er masse kostnader.
Og eventuelt i en overgangsperiode. Bare for å se om man får noen kunder som kjøper og heller optimalisere i forhold til lager og logistikk.
Jeg synes det er interessant å fortsette og bare forstå den utenlandsreisen. Det var Danmark først, og som du sier det var mest fordi du kjente en kar der. Dere leidde et lokale, dere skippet noen produkter over.
Det var litt tøffe år der hele tiden styret snakket om skal vi legge ned eller ikke. Men når bestemte dere for å gå i andre land? Hva var neste land, og hva var tankesettet rundt det?
Og var Danmark lønnsomt da? Når Danmark begynte å bli lønnsomt, det tok vel 3-4 år hvis ikke jeg husker feil. Så begynte vi i Sverige.
Og da gikk det mye fortere og bedre enn det vi gjorde i Danmark. Hvorfor det? Det kan du si, vi er kanskje litt likere enn romene.
Vi kjøpte mye av de samme produktene. Men så etter hvert så begynte jo Sverige, det begynte veldig bra, og så er det veldig mange svenske konkurrenter her. Så det var ikke så veldig mange år før det begynte å tette seg til å bli enda tøffere der enn i Danmark igjen.
Så det har gått litt sånn oppå det. Og så begynte vi i Finlande noen år etterpå. Det burde vi jo egentlig ha begynt med først.
For der er det et helt annerledes folkeslag. De er veldig, veldig vant til å få varene veldig sent. De klager veldig lite.
De er stort sett bare fornøyde, og handelkurven er høy. De kjøper stort sett et produkt mer enn vi gjør i Skandinavia. Det er jo kjempeinteressant.
Nesten alle jeg snakker med som vurderer å satse utlandet om det er nettbutikker eller andre ting, er sånn «Nei, vi starter i Sverige». Det er liksom defaulten til de fleste nordmenn. Hvorfor tror du det er defaulten?
Er det bare fordi det føles så tett, tror du?
Ja, jeg tror jo det.
Så kan du si at det er veldig mange som sikkert driver nettbutikker som bor nærmere grenser. At det bare føles mer viktig. Danmark blir litt lengre vekk for mange, og så Finnland blir jo enda lengre vekk.
Men dere gjorde Norden før dere gikk ut av Norden, så dere tok hele det markedet først? Ja, og så begynte vi med Tyskland på det femte landet. Og det var jo litt fordi vi hadde lagere der.
Hvordan var Tyskland da? Hvordan måtte det starte der? Det er litt sånn jeg tenkte ettertid.
Hvorfor lykkes vi ikke i Tyskland? La oss si det at man bruker en million kroner på Island. Så kanskje så får man eksponert, all markedsføring av hundre eksponeringer hver per person på Island.
I Tyskland bor det jo til to millioner mennesker, og bruker du en million i Tyskland, så får du jo under en eksponering hver. Så det er som om du bare må ha enorme summer for å bli synlig for visse mennesker. Så det vi burde kanskje gjort ettertid, konsentrert seg om en by, eller en liten område, og bare gønne på der før du begynte på et nytt område.
Men det gjorde vi ikke. Så det var nok stor tabel. Også har det vært veldig stor konkurranse der nede.
De legger på mye mindre på varene enn de gjør i Norden. Også er det en annen ulempe vi også hadde. Det er nok fordi vi kjøpte veldig mye av varene fra nordiske agenturer.
Og da er det ofte at de differensierer priserne i Europa. Det er billigere i Sydeuropa enn det er for eksempel oppe i Norden. Og det å få disse priserne som er nedi i Søreuropa forteller oss at det er mer å hente på priserne.
Så vi vil plutselig kreve at vi skal gi priserne opp i Norden, og så blir det bare mismatch. Så de har ulike pristrategier, og det gjør at det er veldig vanskelig for nordiske selskaper å konkurrere i Europa på grunn av innkjøpsbetingelser.
Dette er ting dere har lært underveis? Eller hadde dere det hele bildet, og så turte dere likevel å ta disse valgene?
Nei, det man lærer underveis. Man kan holde på så lenge man vil, og prøve å lave, analysere og lese rapporter, men du må bare komme i gang. Jeg har ikke noe tro på det der.
Så lenge du har en magefølelse som tåler deg nok, så er det bare å kjøre på. Jeg synes det er veldig spennende. Jeg tror hvis man begynner i mange land, så er det også vanskelig å se forskjellige likheter.
Så mitt inntrykk er at du har vært ganske involvert i de forskjellige landene, og kanskje har hatt en god magefølelse i de forskjellige landene på hvordan det ligger an. Hvordan har informasjonsflyten, har du hatt en dansk sjef, har du hatt en finsk sjef, og hvordan har styret kommunisert med de forskjellige markedene? Vi har hatt litt ulike landeteam, noen som har ansvar for Norge, Sverige, Finland og Danmark.
Men det er fordeler å løpe med alt, men nå prøver vi å gå tilbake på at kanskje vi skal prøve å samkjøre litt mer. Når vi laver et nyhetsbrev, så skal vi prøve å tenke at vi ikke kan bare lave det for alle, og så er det bare å oversette teksten i stedet for å lave helt ulike forskjellige forskjeller på de forskjellige landene. Mange har sagt at det er så utrolig stor forskjell på folk, og det er det sikkert til en vis krad, men veldig mange av de varene som er toppseller i Norge er også toppseller i Finland, Sverige og Danmark.
Så vi er ikke så ulike, selv om det er noen... På noe er vi det.
Ut fra det du sier der, så vil det jo være en god idé å klare å finne markeder som er så like som overhodet mulig, slik at man minimerer jobben for seg selv og kan på en måte kjøre ut det samme.
Ja, det kan man godt si, ja.
Jeg tenker også praktisk, for det er også noe mange spør om, det der med nettsidene, man stopper helt opp med alle de praktiske tingene. Skal man kjøre forskjellige domener, altså som Blivakker.se, eller dere har valgt et eget navn, Kokopanda, på flere av de internasjonale butikkene, hele den vurderingen av å bygge opp et merkenavn i flere land kontra å kjøre forskjellige merkenavn og kjøre alt på et domene med bare forskjellige .no, .se og så videre. Kan du si litt om de vurderingene dere har gjort der også?
Ja, hadde jeg valgt det på nyttidag, så hadde jeg visst at vi skulle inn til flere land, så skulle jeg nok ha lavet et domene som passer for alle land. Blivakker, det heter å ikke bli vakker i Sverige, og ikke heter det det samme på finsk, så vi burde jo ha hatt et internasjonalt navne i gang. Men jeg hadde ikke noen stor ambisjon om at det skulle bli så veldig stort, det var mer bare for å ha et levebrød, så jeg kunne slippe å jobbe for andre.
Det var målet i starten. Men når det gjelder domene, jeg tror det er mer riktig å gjøre det og gjøre sida så nasjonalt som overhovedet mulig. De som begynner med .com-domene, og som skal prøve å begynne med å ha alt på engelsk, jeg tror ikke så mye på det. Jeg tror det er mye bedre at folk føler at dette er en finsk nettside, en dansk nettside. Det går mye senere, men da tror jeg det også dør sannsynlig for lykke til oss.
Jeg er helt enig, og i forlengelsen av det, så er jo hele kjøpsopplevelsen, altså når du er i kontakt med kundeservice, når du får pakkene, alt materiell, alle informasjon, at den følelsen der ... Kjøpsopplevelsen stopper jo ikke på nettsiden, for å si det sånn. Du har jo vært så vidt inne på det der med kulturforskjeller.
Du sa det er en annen kultur i Danmark, de tok andre valg, og så videre. Så kan du si litt om det også, i hvilken grad dere har møtt på kulturforskjeller, og hvor viktig det er med lokalkunnskap, og å ha lokale ansatte?
Ja, vi merker jo for eksempel i Danmark, det er jo helt utrolig, hver gang de får lønn i slutten av måneden, så bare tar det helt avgående. De følger kjopping fra lønner. I Sverige klager de nok mye mer enn de gjør for eksempel fra Finland, der må du bare oppspåte, her må du bare gjøre alt riktig hele tiden, eller så får du mye sure, sinte mail.
De kjøper mye mer. Handlekurven i Danmark er nok ofte høyere enn det har vært andre steder, og i Finland kjøper de ofte mer produkter enn de gjør i andre land. Vi har ikke så veldig mange order i Danmark, men de er ofte de mest lønnsomme, har jeg lagt merke til.
Hva med de ansatte du har i de landene, hvordan driver du kulturbyggingen der? Vi har alle de administrasjonsansatte i Kristiansand. Kristiansand er en akkurat passlig stor by, så vi finner nok finner og svenskere og danskere som bor i Kristiansand, så det har vi valgt å få bygge kultur her.
Lageret er i Flensburg. Der er det mye mer tyske og polske, det bor veldig mye polske i Flensburg, men dette er lagerverksomhet, så vi har ikke noe kundeservice-administrasjon i Flensburg, der er det en lagerverksomhet. Så det sitter altså en hyggelig sølending-kvinne og svarer på Finns kundeservice i Kristiansand?
I Kristiansand, ja. Hvordan finner du disse, er det bare via venner og kjente? Vi bruker veldig mye ved Mannisbyrå, ikke minst LinkedIn har vi brukt det veldig, så der kan du spare mye ved å begynne å søke på LinkedIn, så finner du folk i nære områder som har kontakter der.
Du fortalte jo i starten at dere trekket ut av de andre landene Norden igjen, hvordan har den prosessen vært? Hvor langt strakk dere strikken før dere bestemte dere for å trekke tilbake? For meg kjenner jeg at det har vært lettere å satse i et land enn å gå tilbake i et land.
Hvordan har det vært, og hvordan har denne prosessen vært? Når du ikke så noe lys i tunnelen lenger, så var det bare å trekke seg. Det var ikke noe å lure på lenger.
Jeg har alltid vært sånn at det er ikke noe skammelse. Kast kortene, og for dette, vi sider og vurderer, du har jo bare så så mange timer på jobb her, skal du fokusere på å løfte det som fungerer veldig bra enda bedre? Eller er det mer sannsynlig at du klarer å få liv i disse døde hestene som er i Polen, Østerrike, Nederland og Tyskland?
Det var ingen som trodde at det var mulig. Det var penger. Det var randt ut.
Og så har vi mye mer tro på å løfte det videre på det som fungerer bra. Så vi kommer sikkert til å gå til de landene vi er på sikt igjen, men vi vil først være og bli enda sterkere i Norden før vi tar neste steg. Og det handler litt om det du snakket om, for eksempel, at 1 million kroner i en markedsføringsbudsjett i Finland når du mye bredere enn i andre steder.
Så det handler om at du ønsker mer muskler og økonomisk kraft hvis du skal gå inn i et nytt land. I stand er det veldig mange som sier at hvis du gidder å gå i det, så vil det være veldig fornuftig. Men det er jo klart at det gir marked også.
Vi har ikke valgt det enda videre.
Jeg er veldig nysgjerrig på markedsføringsbitene, for når du kommer inn som helt ny, ukjent aktør i et nytt marked, hvordan i all verden klarer man å etablere seg som en merkevare? Jeg skulle gjerne fått høre akkurat hvordan dere går frem og hva dere har gjort når dere virkelig har lykkes.
I Norge er vi så pass kjente at der er det andre mekanismer som fungerer i forhold til, for eksempel, i en ukjent land. Hva skal være det unike med den nettbutikken? Du kommer inn i et marked hvor det er allerede eksisterende butikker som selger akkurat de samme varene, så du må finne en ny måte å gjøre det.
Da er det veldig ofte pris som gjelder. Du må bare bløe litt på produktene for å få attention. Men det er jo bare vanskeligere og vanskeligere og lengre tid, fordi folk begynner å bli så gode.
Så å hoppe inn på nettet nå i et nytt marked hvor det har vært eksisterende konkurrenter i 10-20 år, det er ikke lett. Men der er det nesten bare at du må være mye mer aggressiv på pris i en ny marked nå, tror jeg. Er det da strategien å få så mange nye kunder som mulig og så bruke e-postene og ting til å få litt til å kjøpe igjen og bygge lojale, gjennomtagende kunder på det?
Er det tanksettet? Det der for lojale kunder er utrolig vanskelig. Hvis du går tilbake i 5-8 år i tid, så vil du sikkert huske at det der skulle alle ha sånne CO-optimalisere som skulle lave disse fantastiske Google-tekstene som gjorde at vi alltid kom på første siden på Google.
Men da er det jo ... Folk er jo organiske trafiktenger. Google er jo så smarte med PMAX og alt mulig.
De har jo sperret omtrent hele turen, så du må jo kjøpe ... Vi har jo i dag omtrent 50 prosent av alle våre ordre kommer fra PMAX. Kunder som vi allerede har kjøpt og betalt for, som vi må betale hver eneste gang de skal kjøpe på denne søk, det er jo en stor uforholdning på hvordan man skal klare å få de til å bare skrive nettstedet, altså vivakker.no eller kokopanda, uten at de går innom de stedene. Og der har ikke vi knekt koden enda, men vi prøver jo å lave kundeklubber som gjør at folk har bare lyst til å handle hos oss hele tiden. Men ja, det er ikke lett. Men er ikke det litt spennende da?
Jo, jo, jo, det er jo alltid gøy. Plutselig ser du noe nytt. Bare i går hadde vi på markedsføringen lavet noen veldig gøye videoer på TikTok som bare har spredt seg som ille tørkress i går.
Så det er veldig gøy. Jeg har ikke sett tallene på det da, men det er alltid bra å prøve noe nytt hele tiden.
La oss ta for eksempel TikTok og sosiale medier. Så der jobber dere lokalt, at dere har TikTok-innehold på finsk for eksempel, og på svensk og så videre?
Yes. Så kommunikasjonen igjen da, som du sa tidligere, er at det er lurer med lokale domener og lokalspråk når du kommer inn, så det føles finsk og så videre. Men skjer innholdsproduksjonen i Finnland da, eller skjer den hos en Kristiansand- og finne?
Det skjer alt her i Kristiansand. Jeg er jo en veldig innhouse-person. Jeg liker også så veldig godt å bruke masse konsulenter, som jeg har sagt noen ganger.
Så har vi møter hver eneste uke, og vi har jo et årsplan på hvilken aktivitet vi skal, og så jobber de fortløpende med det. Og er den personen kundeservice, TikTok'er, Snapchat'er, Instagram? Altså er den personen eier liksom?
Vi er litt bredt da, så de jobber tvers over alle kanaler. Men jeg skulle bare si det med domene nå, det spør seg jo hva du driver med. De driver jo med salg av fysiske produkter.
Da tror jeg mye mer på å gjøre det lokalt på Vetteland. Skal du drive med softwareutvikling, og du skal selge sånne typer tjenester, så er det jo selvfølgelig mye bedre med å komme og ha alt på engelsk. Med alt det du har lært, la oss si du, personen som lytter på denne podcasten, hun har en nettbutikk som selger klær for eksempel, og hun vurderer da å gå ut i utlandet.
Hvordan ville du hvis du hadde drevet en nettbutikk, 10-12 millioner i omsetning, som tenker nå har vi bestemt oss, hvis vi skal ut i utlandet, hva er prosessen, hvordan vil du råbe den personen, hva slags fallgriver skal man unngå, hva slags ting bør man tenke på? Først vil jeg bare se om du har tjent til penger i Norge. Gjør du det, så er det stort sannsynlig at du kanskje klarer det også i utlandet.
Hvis det ikke er noen veldig særegne produkter som kun nordmenn kjøper, skal du bare selge osterhøyder, så er jeg ikke sikker at du finner det, men hvis du skal selge klær, har du kule klær i Norge, så vil det nok funke også i de andre landene. Da vil jeg ha funnet en tredjeplass logistikksenter først. Jeg vil ha gjort det, ikke tatt så stor risiko, ikke begynne å leie et lager og ansette masse folk.
Begynne det stille, ikke være så opptatt av at du tjener så veldig mye penger i starten, for hvis du får suksess, du får masse ordre på tredjeplass logistikk og ikke tjener penger, så vet du det nede på veien at når du switcher over og begynner å gjøre dette selv, så kommer inntekten. Du må lære litt og ikke ta for stor risiko. Det har jeg gjort.
Hvis vi tenker på Finland, der det er minklesbutikk.fi som blir domene, du finner en eller annen person som kan skrive finnske e-poster, annonser og oversette nettbutikken din, så det er starten. Hvordan vil du da begynne å annonsere på Meta? Hvordan vil du, hvis du har domene ditt, du har en tredjeplass logistikk, hva er neste steget?
Vi selger jo typiske merkevarer. Da er Google veldig viktig, for det at folk søker på velgen shampo. Men hvis du begynner med klesmerker som ikke er kjent, så er det jo typisk inspirasjon på TikTok, Instagram, Facebook og så videre.
For da må folk se produktene. Folk søker ikke etter en jakke med et helt utkjent merke. Hvis du har svar du skal, da har det gått på ordentlig etter å ha sett det.
Hva andre ting når vet hun når hun bør gønne på videre og trekke bremsen, er det en magefølelse eller en ting, hvor langt skal du? Ja, det er akkurat det, for du kan bare ikke lære det på skolen. Du kan lese så mye tallmaterial og du kan prate for og mot.
Du må bare kjenne på det. Jeg tror bare alle de som er grunner, de vet akkurat hva jeg snakker om. Du kjenner det bare i kroppen dit det er veien å gå, og så bommer du noen ganger, og så ler du litt for at magefølelsen spilter et lille puss.
Men du må bare satse på det magefølelsen sier. Og så er det alltid lurt å spare med gode mennesker du føler som gir deg god råd. Som ikke er hjertemakere, som vil deg godt.
Og som kanskje også har et åpent mindset, så de ikke bare har sin egen frykt og sier nei, det er skummelt å ikke gjøre det.
Jo eldre vi blir, så lærer man jo mer og mer om mennesker, tror man i hvert fall. I starten av livet så stoler man jo blind på alle, og du er alltid inne med siste taler, og den har alltid rett. Men etter hvert så må du differensiere hvilke mennesker er det faktisk som gir de riktige rådene og dårlige rådene.
Så du må jo begynne å analysere det. Men man blir jo stort sett flinkere og flinkere, forhåpentligvis, på å lytte til de menneskene som gir de gode, velmentede rådene, og de som tar feil. Og så bøder du på mennesker som har født med hjelm med hodet, som synes alt er skummelt, og de må du hoppe bortover.
Ja.
Husk på at alle skal ha klær. Alle skal ha, for oss, jeg tenker folk i Finland, de skal jo ha paraffin og shampoo, så de skal på en måte kjøpe det. Så er det bare å knekke koden på hvordan skal man få inn pass til at de kjøper på det.
I Tomas sitt eksempel så sa han en nettbutikk som omsetter for 10-12 millioner. For det er også en sånn avveining. Vi intervjuet Sindre Landvåg, som du jo kjenner godt i Get Inspired, og han sa det at, for de selger jo bare i Norge, men han sa at hvert eneste år så tar de det opp til vurdering.
Skal vi ekspandere ut av landet? Og frem til nå så har svaret hvert år blitt at, nei, det skal vi ikke. Vi skal heller vokse på andre måter i Norge per nå.
Det synes jeg var så kult å høre. Det er ikke fordi at de ikke har tenkt tanken om å gå internasjonalt, men at de har gjort vurderinger som har kommet frem til svaret nei, og de omsetter for veldig mye mer enn 10-12 millioner. Så har du noen råd eller betraktninger rundt det der med å vokse?
Hvor langt man kanskje bør vokse i Norge før man går internasjonalt? For en ting er det å selge med overskudd. Det kan jeg gjøre når jeg selger for 4 millioner i året.
Men da kan det være at det er mer å hente i Norge før jeg skal komplisere ting for meg selv.
Hadde jeg drevet nettproduksjon for 10-12 millioner, og vi hadde hatt 100-200.000 i resultat flere år på rand, hadde jeg aldri gitt deg noen tid på utlandet. For da har du mer enn råd til å konsentrere deg og øke lønnsomheten i Norge. Men kommer du på et veldig bra nivå, typisk har du 10% av utlendingen, 15% av utlendingen, du ser pilerne peke oppover, da er det kanskje et steg å ta.
Men det er alltid lettere å drive butikk i sitt eget land. Det må du ikke glemme. Det er der du kommer til å tjene mest.
Det er der du har mest kunnskap og know-how. Når lønnsomheten er ekstremt god, da kan du vurdere det. For du kommer ikke til å få den samme lønnsomheten i andre land.
Det er jeg nesten helt sikker på. Det tror jeg nesten ingen klarer. Hvis ikke du driver med softwareutvikling, men skal du selge fysiske varer, du tjener alltid mest i ditt eget hjememarked.
Det er et veldig godt råd, og jeg tror at mange vurderer utlandet når de begynner å møte motgang i sitt eget marked. Det er kanskje da du heller burde forstå å navigere og løse det problemet, enn å hoppe videre til noe annet. Men bare i ly av det, for vi spiller dette nå i april 2023.
Hvordan ser du for deg markedet nå? Hvordan er nettbutikkmarkedet din take i dag, og hvordan tror du det blir nå fremover i forhold til både de internasjonale satsningene deres og ikke? Mange sier at folk er redde for det.
Økonomien vår er stresset, folk er stresset. Hva er din take på hvor netthandel er nå, og hvor den er på vei henne? Det er et godt spørsmål, for det har jo vært så veldig merkelig i år.
Du har korona som har holdt på i flere år. Det var jo veldig bra for veldig mange nettbutikker. Nå åpner markedet opp, og så stopper det litt, og så er det vent og strøm.
Men vi er nok i litt ... Folk vil alltid vaske håret og bruke deodorant, så vi er nok litt skåne for det. Vi har jo en annen nettbutikk, Netthandelen, som er hagemøbler.
Der ser vi at der sparer folk på pengene. Det er ikke like lett å få ut 15.000 kroner eller 10.000 kroner på et hagemøbelsett i dag som det var for et eller to år siden. Men jeg tror på sikt, så den veksten som vi har hatt i e-handelen siden 2000, mange trodde jo etterhvert at 50 prosent av alle non-foodprodukter skulle bli omsatt på nett.
Det tror ikke jeg. Vi har pratet om omgivningskjernen, det var jeg imot før. Men jo mer og mer tida går, så blir det mer og mer sånn at på grunn av markedsføringskostnaderne øker og øker.
Det er så mange som skaper nett. Priserne på Google, MetaUniverse og overalt, det blir dyrere og dyrere. Du må være mer og mer kreativ.
Da tror jeg at du har litt fysiske butikker, viser deg litt frem på en annen måte, gjør at du må se på det som en markedsføringskanal. Klarer du å drive en fysisk butikk som går i null, så tror jeg det med å bygge opp merkevarekunnskapen, at det kanskje hjelper nettbutikken med at folk søker på ditt eget merkevarenamn og så videre. Litt begge deler må man ha, tror jeg.
Men du skal selvfølgelig ikke, hvis du har en idé å begynne en nettbutikk, så skal du ikke begynne med en fysisk butikk samtidig. Det får du ta litt senere.
Og det er jo gøy med dere, for dere har jo vært en pure player i mange år og helt til det plutselig duktet opp en blivakkebutikk på Markens i Kristiansand.
Ja, så har vi det på sånn sett. Og det var ikke fordi vi hadde så veldig lyst, men det var fordi leverandøren krevde det. Og da var jeg ganske grumpy på at vi, jeg var så sinnet på det der, så spurte hun om vi ikke kunne ha en campingvogn som bare sto på landet, bare for at da hadde vi et fysisk utsatt sted.
Men det er jo bare unngåelse av regelverket. Og så måtte jeg bare snu tankene, og så i stedet for å tenke i en campingvogn, så tenkte vi vi får heller gå helt i andre enden av skalaen og bare lave den skikkelig feteste og kuleste butikken vi kunne tenke oss. Og så begynner vi å se at det går faktisk an å tjene penger på dette her.
Så det er jo, det får oss jo litt å tenke på at vi skal ha flere butikker. Så det tror jeg nå kommer til å skje.
Men det er en annen ting da, for det er nettandel som er tema, men det å åpne butikker i utlandet, for du sier at det har en fin effekt som et tilskudd til netthandelen når man driver med en fysisk butikk. Men er det noe dere vurderer internasjonalt også? Å åpne noen sånne butikker?
Ja, det gjør vi. Men først vil vi bare bli gode i noe. Lære i noe.
Nå har vi lært fra før at det liksom var det vi hadde jo en strategi for noen år tilbake, paint your pink. Vi skulle jo bare inn i flere land i tre-fire land i året. Det ble alt for vilt.
Vi hadde ikke kapasitet på huset, folk ble slitene. Det var for stressende.
Du kjenner jo netthandelsmarkedet veldig godt i Norge. Er en av de som har drevet decidert lengst. Når du observerer nettbutikker her, tenker du at det er flere som burde tatt seg og forsøkt seg i utlandet?
Ja, det er helt sikkert. Det er helt sikkert. Nå har ikke jeg gått inn og tenkt på det i daglig, hvilke nettbutikker burde gjøre det.
Men det er garantert noen av de som hadde klart å lykkes med det. Og da spesielt de som gjør det godt i Norge. Jeg er ganske sikker på at Get In Sprøyde er et eksempel på en nettbutikk som jeg tror ville ha klart seg fint i utlandet.
Ja.
Hører du det, Simre? Kjør på! Det skal vi la være inne, så kanskje Simre får det med seg.
Jeg føler at vi har vært innom de viktigste punktene her. Er det noe helt på slutten du kunne tenke deg å si til de små nettbutikkene som enda ikke er store og lønnsomme som du tror de trenger å høre? Yes, det var godt du sa det.
Du, det stiller veldig mye gode spørsmål. Det er jo jeg kun har pratet med deg i time siste. Men det jeg tenker på, det er at Norge har, det går litt på den norske kulturen.
Vi har i dag en veldig flat struktur, hvor alle skal være på lik linje. Det er bra på mange måter. Og så er det jo mer og mer tid har gått, så har vi lavet en sånn kultur hvor hver gang vi skal gjøre noe nytt, så skal vi på en måte inkludere alle.
Alle skal være på møter. Vi har så mye møte virksomheten. Vi har møter bare for møtets skyld omtrent.
Og vi har lavet en kultur hvor alle skal høres og bli sett. Kanskje det har begynt å bli litt for mye av det gode. For nå har jeg litt lyst til å gå tilbake til at vi skal begynne å teste mye, mye mer enn vi har gjort, uten at ti stykker skal være involvert.
For hvis alle skal si sitt, du får nesten ikke komme i gang engang. Så det må være mer at testing er en del av normalen. La oss prøve alt mulig, la oss nyte alle steder på nytt.
Og så får vi det heller være sånn at man informerer til de ansatte at nå kjører vi dette, nå kjører vi dette. Og alle kan bli hørt på råd, men det må ikke være sånn at alle skal ha på en måte lik stemmerett. Det tror jeg kan bremse veldig mange.
Og det ser jeg mange jeg prater med opplever når vi gjør det samme. Kjempegodt råd, og jeg tror spesielt for de små som i stedet for å ha et team på 10-12 mennesker har 4-5, så tror jeg at man skal please alle, og alle skal føle seg hørt. Og hvis en en ikke vil, så kan man stoppe det.
Kjempegodt råd. Nett er fett. Og det må jeg bare si.
Jeg er veldig en person som hvis noen sender meg en mail og lurer på noe så er det noen som hører og har et eller annet konkret spørsmål, så jeg synes det er alltid gøy å prøve å hjelpe så godt jeg kan med å svare det. Så det må de bare gjøre. Så hyggelig.
Da skal vi legge det inn i show notes også. Vil du ha LinkedIn eller vil du ha e-posten din? Nei, e-posten er helt tom.
Ok, da ligger den i show notes. Men jeg må si, det er stille og veldig gode spørsmål. Jeg synes det er så gøy med mennesker som forstår bransjen, som er en verk av din natur.
Da synes jeg det er gøy å prate.
Altså det som er, er at vi forsøker virkelig gjennom netthandelspodden å få frem praktisk informasjon. Altså informasjon som man kan ta og gjøre noe med. Og derfor etter hver episode også, så lager vi et ressurser hvor vi skriver ned og prøver å få frem, ok, hva var det Einar sa nå som vi virkelig kan ta med oss?
Jo, han ga et råd om at få først lønnsomhet i butikken din i Norge sånn at du har så og så god lønnsomhet før du kompliserer det for deg selv ved å forsøke å gå ut, ikke sant? Sånn at vi forsøker å gjøre sånn at det skal ha praktisk nyttverdier for folk. Og da blir det ofte ganske konkret spørsmål også, tror jeg.
Ja, for jeg har diskutert med mange andre grunner før, eller folk som ringer meg, hva er ditt favorittprodukt? Hvor mange solgte du av det på en måned? Altså, så får vi sånn mye rare spørsmål, men dere er jo midt i puddingen.
Jeg kan merke det, jeg har god erfaring med å gjøre handel. Det er hyggelig å høre, det setter vi pris på. Jeg tror hvis vi først skal få noen til å lytte på en podcast, så skal det være konkret, det skal være minst mulig fluff og to the point.
En siste ting før du går. Jeg vil gjerne invitere deg til netthandelskonferansen. August, hvert år, tar meg og Martha Klamen og samler de mest spennende, mest inspirerende personene innenfor netthandel, og kommer med konkrete råd og tips som du kan ta med deg hjem og implementere når du kommer hjem fra konferansen.
Året siden, oppdatert dato og oppdatert program finner du alltid på netthandelskonferansen.no og som podcastlytter så får du 1000 kroner i rabatt på den til hvert tid gjeldende prisen. Så når du bruker kupongord podcast med C P O D C A S T når du skikker ut, så får du altså 1000 kroner i rabatt. Det er fantastisk når du samler deg et rom med hundrevis av andre som er interessert i netthandel.
Det blir gode samtaler det blir gode relasjoner og som sagt, fordragshållene er vi ekstra stolte over. Her kommer en veldig konkret råd fra folk som gjør dette hver eneste dag som skal hjelpe deg å bli mye bedre. Så jeg håper du har lyst til å stikke inn om netthandelskonferansen.no sjekk ut programmet meld deg på og bruker da kupongkode PODCAST for å få 1000 kroner i rabatt siden du er en podcastlytter som vi setter veldig pris på. Vi ses! Undertekster av Ai-Media
