Du lytter på suksess med nettand. Pernille og Makko, hjertelig velkommen til studio. Det blir veldig hyggelig å få en liten prat med dere.
Kan vi ikke begynne med en kort liten introduksjon av navn og rolle for å bli litt kjent? Også hoppe litt inn i Lillam. Vi kan begynne med deg, Pernille. Ja, jeg heter Pernille Sien.
Jeg startet Lillam Med Venninder for nå 21 år siden. Og drev det alene siden 2013. Og har etter hvert avsatt flere og flere.
Jeg er daglig leder, men vi fikk ny daglig leder for en uke siden. Gratulerer. Takk.
Så etter 20 år har jeg gitt stafettpinnen videre. Så det var veldig spennende, veldig gøy. Så bra.
Jeg har også akkurat hittet meg stafettpinnen til daglig leder til Kristoffer. Det er en ganske spesiell følelse å ansette sin egen sjef. Ja, hvor skal man begynne? Det er så mye 20-års bagasje som man skal overføre til noen andre.
Men det er en veldig fin måte å bli bevisst på alle krinker og kroker i selskapet. Og en fin måte å detoxe, rydde opp i skapet. Men også å resette en del ting i forhold til hvor vi er nå.
Og ikke minst få nytt syn på prosessene. Det synes jeg er kjempespennende. En frisk øyne er alltid bra.
Marco, du har ikke vært tjur i Lille-Lam. Kan ikke du fortelle kort litt om din bakgrunn og hva du har ansvar for i Lille-Lam i dag? Jeg heter Marco. Jeg kom til Lille-Lam i november.
Så jeg er ansvarlig for digital utvikling i Lille-Lam. Og mitt hovedoppgave er SEO. Så jeg jobber mest med SEO og litt med markedsforing.
Så det er noe som vi jobber med nå. Så bra. Og da, før vi går inn i Lille-Lam-historien, så er det alltid greit å få et slags bilde på Lille-Lam som det er i dag.
Dere kjører på BlueCommerce som plattform. Og konverteringsraten deres, hva ligger den på? Så vi ligger nå med 3,7, nesten 4 prosent. Det er veldig bra snitt i Norge.
Det er jo 2,2 prosent, så da ligger det jo godt over det. Og snittet og verdien deres, hva er det? Det er 1500 kroner. Det er jo veldig sunne, gode tall.
Hva bruker dere på e-postsystem? Vi bruker MailChimp som e-postsystem. Så vi sender e-poster som kampanjer. Og vi bruker Metoric som automatisk system.
Ikke sant. Og Lille-Lam i fjor omsatte for ca. 37 millioner stemmer.
Så sunn, god, tallene er gode, så det er jo spennende. Og det å i seg selv ha holdt på så lenge som dere har, er jo imponerende. Men kan vi ikke da gå litt tilbake? Du nevnte at du startet dette sammen med en venninne.
Hvordan ble Lille-Lam født? Ja, vi fikk barn omtrent likt. Og jeg er halvt fransk, og det er hun også. Og det gikk litt opp for oss hvordan barneklesmarkedet var.
Når vi skulle ut og handle for våre barn. Og den gangen var det veldig mye flis, syntetiske stoffer. Det som var av ull, det var lammull.
Så det klødde, og det stakk, og det måtte vaskes for hånd, osv. Så vi gjorde sånn som mødrene våre gjorde. Det var å få klær fra Frankrike, i området der merinoull er godt kjent.
Så det var vel egentlig det vi så på først. Hvorfor er det ikke merinoullklær i Norge? Det er en veldig fin ull som er veldig varig. Veldig myk, men samtidig veldig slittsterk.
I starten var vi ikke nærheten av tekstilbransjen eller merkevarer. Eller den bakgrunnen man kanskje har for å starte et brand. Så vi tenkte først å ta inn et merke som agent.
Men det som jeg fort fant ut var at da har man jo ikke noe påvirkning eller innsyn i hvordan klærne blir laget. Den gangen var det jo snakk om barnearbeid, for eksempel. Sånn skal man jo ikke ha.
Og spesielt, det var jo ikke noe fokus på bærekraftige verdikjeder i det hele tatt. Så det endte opp med at, ja, da får vi gjøre det selv. Dere ble akkurat mødre.
Dere sliter med å finne gode klær for hud og for barn. Men hva slags erfaring har dere fra før? Og hvordan kommer man i gang med både å produsere seg eller å starte butikk? Katja, som jeg startet med, hadde markedsføring som bakgrunn. Så det var jo en hjelp.
Jeg hadde østasiatisk kunsthistorie, så det var ikke så veldig mye hjelp. Men vi hadde en idé på at man skulle lage nytteklær som passet i størrelsen. For den gangen var det sånn at hvis du kjøpte en buks til en toåring, så passet den til en fireåring.
Fordi man skulle jo ha noe å vokse på. Men det var jo ikke så behagelig for dem. Så vi ønsket å lage noe som var kvalitet i forhold til mål, i forhold til hvordan produktet var produsert, og at det kunne gå i arv, for eksempel.
At det hadde brettekanter. Alle disse ideene kom jo mer og mer til oss. Så vi jobbet uti fra den merino-fiberen på alle mulige måter.
Bare i strikk, men også til undertøy, og etter hvert til sokker og strømbukser, og utvidet på den måten. Så det har egentlig kommet litt av seg selv. Men i starten var det jo et dyptrykk i produksjon, i fiberkvaliteter, i maskinpark hos fabrikkene, hvilke områder er det vi skal gå etter, og så videre.
Reiser dere ned da? Ja, i hvert fall i starten. Vi søkte etter en designer i lang tid, for vi tenkte vi skulle være tre, så det var en viktig brikke å ha noen innhouse som hadde erfaring med produksjon, fabrikker, design og så videre. Men vi klarte på en måte aldri å lande helt det, så da begynte jeg å reise på fabrikker og sette opp design for det vi ønsket, og se hvordan det ble gjennomført.
Og så var vi veldig opptatt av råvaren. Altså merinolen. Så den er like viktig som fabrikken som produserer klærne.
Og det er det jeg har drevet mest med kanskje de første årene. For vi fant ut at vi trengte å få barna. Den gangen ble det da til vår første kolleksjon, med sparkedress, lue og våtter som går litt høyt opp, sånn at de sitter godt.
Jeg brukte mye tid på å finne ut hva som var det beste løsningen for barn av barneklær i jul. Og det er jo det vi selger i dag. 90 prosent av det vi selger i dag er den kolleksjonen som jeg tegnet den gangen, faktisk.
Så jeg brukte mye tid på den, og den har blitt ... Ja. Utrolig kult, da. Men bare prøve å visualisere meg, reise ned, kjenner ingen mennesker, navigerer hvordan ... For noen som har den samme type drømmen, da.
For det er jo ... Nå er du halvt fransk, men det er veldig unorsk å bare si jeg er ikke fornøyd med klærne til barna mine. Dette markedet suger. Jeg reiser ned og gjør det selv.
Hvordan går man frem? Litt mer sånn ... Det høres kanskje enkelt ut, men det var ikke det. Det jeg fant ut, først og fremst, var at jeg ville ha produksjon i Europa, kortreist. For det har med bærekraftsprinsippene å gjøre.
Så da, det jeg gjorde, rett og slett, var å gå ... Jeg plukket ut seks markeder som er sterke på produksjon. Og spesielt trikottasje, som det heter, ullproduksjon. Det var de tre baltiske landene, Italia, Portugal og Polen, tror jeg det var.
Da gikk jeg inn. Man kunne få registrer på hvor mange er det som har trikottasjefabrikker. Da begynner man med en ganske lang liste.
Så var det noen som allerede hadde begynt å få nettsider. Så man kunne gjøre en del på den måten også. Jeg kontaktet handelskammere i flere ambassadene for å få litt drahjelp.
Så analyserte jeg hver eneste fabrikk, og så hvordan deres verdier og forretningsplan, og hvordan er de rustet. Kanskje på en liste på 80 fabrikker i Litauen, så endte jeg opp med kanskje 12, og så besøkte jeg de. Da var jeg i kommunikasjon med dem allerede.
Da visste jeg at de kunne være en partner for oss, fordi det var ikke alle som snakket engelsk på den tiden, så det var et kriterie. Også var det at de hadde bærekraftige maskiner, og ikke en maskinpark som var fra så langt tilbake at de var litt fleksible. Så det var en god del sånne ting.
Så det var rett og slett å bare brette opp arvene og gå igjennom absolutt alt sammen. Og hver fabrik jeg var oppe på, så lærte jeg mer hele tiden. Så jeg tok tre-fire fabrikker per dag, og så hadde jeg tre intense dager, og så ble det så mye kunnskapsbase for oss for å kunne beveges videre.
Hvor lang tid tok det fra dere bestemte dere at dere hadde lyst til å gjøre dette til dere hadde stua eller lagre med første batch med klær? Det tok egentlig ikke så lang tid, fordi det forarbeidet det gjorde vi på en måte før vi etablerte selskapet, som var i august 2004. Så vi fikk vel først leveringen, og det var, husker jeg, det var sånn 700 pledd, eller kanskje 3-4 tusen produkter. Men vi var jo ikke så drevne på dette med innfortolding og sånt enda.
Så vi så jo at det kom til tollen, men så skulle vi, du må jo ha tolkredit og alle disse tingene, det var ikke bolags. Så vi skulle på en messe dagen etter, på en julemesse, en designers julemesse på Doga, og vi var så, førstemessen, og vi syntes at det var veldig spennende, men vi fikk jo ikke ut produktene, men det var veldig snill god hjelp vi kunne få, og jeg tror, klokken var 8-9 om kvelden, så fikk vi endelig ut produktene på nåde, fordi vi skulle ha det med på den messen, og da hadde vi vært inne hos tålerne i fem timer, og det snedde så utrolig, vi så nesten ikke bilen da vi kom ut, men da husker jeg vi bare lagde sånne sneengler i sneen, vi var så glade, det var de første produktene vi hadde klaret for i morgen da vi fikk det ut. Så da begynte vi med en liten levering.
3000 produkter, og da var det primært messer dere tenkte å selge det på, eller hva var liksom planen deres i forhold til å selge det? Ja, planen var å kun selge og eksponere det til sluttbruker, for vi var veldig opptatt å vite hva slags respons det var på merkevarene, på produktene, hva slags spørsmål får vi, og hvor mye kjenner folk til merinohull? Det var ingen. Det var helt ukjent med merinohull i Norge. Kanskje noen sportsmerker hadde det, men det var helt ukjent i markedet.
Så da var vi først ut, og det som gikk opp for oss da var at, ikke bare kommer vi med en ny merkevare vi skal bygge opp der ute, eller brøyte oss gjennom å komme gjennom til folks bevissthet, men det er også det å lære dem om merinohull. Så det ble to hester med materi samtidig, men etterpå de to første årene så var vi veldig opptatt av å være så mye ute, face-to-face med forbrukere, og teste produkter og sånn, og så gikk det ganske kortt, fordi allerede den første mesten-dåga fikk vi allerede 3-4 butikker som kom til oss og så hadde de lyst til å selge det, så sa vi at da må vi vente litt i kranen, for vi har ikke så mye varer. Så de ventet i tålmodig, så vi var i butikker allerede fra andre året.
Ikke sant. Og direct-to-consumer og nettbutikk-tankegangen, var det også fra start? Nei? Jo, det var det. Vi tenkte absolutt at vi ønsket å ha nettbutikk, for det var direkte til konsumer.
Men etter hvert når vi fikk forhandlere, det gikk ganske fort, fordi vi fikk Fruling, som den gangen fortsatt er en veldig, veldig sterk barnekles-butikk. Og når vi fikk de som kunne, så kom mange andre etter. Så når vi hadde nettbutikk den gangen, så var det ikke så mange som hadde det.
Og det er jo en bransje som er litt sårbar i forhold til sånne ting. Men det er gjerne mange andre mødre der som har funnet ut at her i Bergen, kanskje, eller andre steder, så har man ikke så mange kles-butikker. Når de fikk barn, så ville de starte med det.
Så når vi kom med en nettbutikk som var litt stort og skummelt, så var de litt nervøse for at hvis de tar inn litt lam og så vokser vi i nettbutikken, så ble det en trussel for dem. Så som jeg hadde full forståelse for, men vi ønsket å starte nettbutikken for å kunne ha et sted hvor vi kunne presentere både merin og ull og merkevaren. Det var egentlig en markedsplattform for oss.
Og vi satset ikke så mye på nettbutikken annet enn at det var et visningsrom for oss. Og butikkene, forhandlerne våre kunne i forhold til våre bærekraftsprinsipper, bestille det de ønsket. Altså det som er vanlig er jo at man må bestille 12 av hver størrelse, 12 av hver farge eller 15 eller mer.
Men vi har alltid hatt sånn at forhandlerne må få kunne bestille det de tror på at de kan selge i sitt marked. Og om det er om de kun tar inn to farger eller kun klær opp til ett år, altså det kan de gjøre akkurat som det passer for dem. Så det var jo også litt viktig for oss å kunne vise hele kolleksjonen.
Og ganske annerledes da, det må jo være lettere å få en butikk til å selge produkten deres hvis man kan styre det såpass... Ja, alle var veldig overrasket. Vi visste ikke hva som var etablert i markedet, for vi hadde ikke noe særlig forkunnskap om akkurat det. Så det var det noe som alle forhandlerne så.
Så det må jo være selvfølgelig at man kan ikke bli pushet på med så mye, men jeg skjønner jo hvorfor det liksom er så mye salg og var så mye salg fordi man ble pushet av leverandørene sine. Sånn er det vi gjør. Sunnere vekst for begge og begge parter å kunne selge på den måten.
Det går kanskje litt saktere for til... Altså hvis man har store vekstambisjoner, men det var ikke vår ambisjon. Og når var det LilleLand.no gikk fra å være et showroom til å være en seriøs butikk? Altså inntektsmessig? Ja, det er egentlig kun de siste årene, de siste fem årene tenker jeg. Vi fikk jo litt fart i koronatiden da.
Og det var akkurat liksom 2018-19 at vi tenkte at nå ønsker vi å vokse litt mer også med tanke på eksporten vår.com Og så må jeg si det har skjedd veldig mye de siste tre månedene etter at Marto kom igjen. Ja, det kan jeg tro. Veldig, veldig gøy å se alle analysene og han sitter jo liksom å skru på alle knatter.
Ja, for det er jo en annen måte å drive en butikk med forhandlere og den mentaliteten som showroom på nett til å plutselig kunne selge direkte. Så det må jo være en slags omrigg av selskapet og rollene og den type ting da som har skjedd. Ja, absolutt.
Så vi har jo hatt en inhouse som har den første jeg ansatt faktisk nå 11-12 år siden, som hadde ansvar for nettbutikken som vi hadde inhouse men nå er jo den satt eksternt da. Men hun hadde operativt da med kundeservice og med innkjøp og sånne ting som har fulgt det hele veien og klart å liksom virkelig forstå hele utviklingen og som satte til forskjellige eksterne ja, kunnskap som vi trengte da. Eksterne byråer som ga opp oss med forskjellige områder i fall til utviklingen av nettbutikken.
Så hun satt med et sånt derspor og styrte flere leverandører. Og Marco, hva var det du, hva var det første du la merke til når du kom inn for tre måneder siden? Altså da basert på hva du forteller Pernille, så hadde dere på en måte måtte satse litt i Corona og rigge litt om, men det var kanskje ikke teknisk tilrettelagt for den veksten dere er rigget til nå. Hva var det du la merke til plattformmessig eller fokusmessig strategimessig? Første jobb som jeg har tatt det ble teknisk, ja.
Så fordi på nettbutikken det ble veldig mye jobb med teknisk delen. Så det er første oppgavet som jeg har fokus på. Men litt mer allerede kjent i Norge som merke.
Og vi har veldig mye keywords som er branding keywords, så det er veldig bra. Men vi må ha fokus også på keywords som er ikke branding keywords. Så etterpå teknisk delen min fokus er keywords som er ikke branding keywords, så slik at vi får bedre synlighet på Google.
Og til litt off page med backlinks at vi får bedre autoritet på nettsiden. Så det er tre deler som vi har fokus på. Slik at vi får bedre synlighet på Google og vi forståvelig vår KPI er for bedre profit og for bedre synlighet på Google.
Ikke sant. Så første delen var å sørge for å få mer organisk trafikk inn, rett og slett. Ikke bare på merkevarernavnet, men på produktene og kategorien.
Ja, på produktene og kategorien som vi fokuserer på i Norge. Fordi Lidl er som jeg sa kjent og fokuserer allerede på Lidl ord. Lidl for eksempel Lidl O-dress, Lidl sparkedress.
Men vi ønsker også å få litt brett så at vi får litt mer kunder som skal komme på vår nettside. Ja, og hva gjør dere på annonseringsdelen? Gjør dere noen influenser samarbeid? Hva gjør dere på andre marketing? Ja, vi har også Google Ads. Så vi jobber med Google Ads og det jobber en leverandør.
Så vi har samarbeidet. Så vi har Facebook annonsering og Instagram annonsering. Og vi jobber organisk Facebook og Instagram.
Og vi startet med TikTok. Organisk har også markedsforing med e-post. Så ja, det er det.
Hva føler du fungerer best akkurat nå? Hva er den mest lønnsomme måten å skaffe seg? Nå er det CPC på Google. Google Ads. Så vi har fokus på at det blir organisk.
Første kanal som skal være kanal som gir oss mest kunder. Og det er det. CPC fungerer nå best.
Men vi har fokus også på Instagram og Facebook. Så det er 3-4 kanaler som vi jobber med nå. Og gjør dere alt internt, eller har dere også noen samarbeidspartner? Vi har samarbeidspartner på Google Ads og betalt til Facebook og social media generelt.
Men vi startet nå litt med strategier hvordan skal vi jobbe intern med e-post Den størrelsen dere er på nå er jo den størrelsen når det begynner å gi mening å bygge interne ressurser og interne team. Bygge intern kompetanse. Hvordan har det vært for deg? For du har hatt en nettbutikkansvarlig en ganske lang stund og så har Marco kommet inn nå.
Hva tenker du om riggen av selskapet nå fremover? Jeg tenker at den tiden vi er i nå ikke bare for Lillehams utvikling men at vi er i 2025 så er det en mye viktigere kompetanse å ha innhouse enn det det var den gangen vi startet. Men det er veldig modent for det nå. Da Marco var på intervju så hadde han gjort en liten analyse på Lillehams så da fikk jeg se hvor mye vi måtte gjøre da.
Så det var en no-brainer. Det var ganske enkelt. Han satt jo i gang om 30 år før han startet.
Men det viser jo at når man sitter lenge med eksterne leverandører som har kompetansen så kan man jo bli sittende litt for lenge i det sporet. Også fordi man blir jo en av mange kunder og jeg tenker at uansett hvor bredt man vil ha det innhouse eller ikke så er det lurt å ha noe god kompetanse der. Også ja.
Da er tanken din da å fortsette etter hvert å legge på flere markedsføring og digitale kompetanse internt? Ja, absolutt. Vi har jo faktisk ikke hatt så mye markedsføring i Lilleham i det hele tatt. Fordi vi har vært så heldige å ha og jeg var litt opptatt av det fra starten nettopp med den altså direkte til konsumer også for å høre hva er det reelle opplevelsen av Lilleham i stedet for at vi brukte masse penger på markedsføring og for å liksom være ute og hente kunder på alle mulige måter så var jeg litt interessert å vite den direkte responsen.
Og sånn har det faktisk fortsatt og kundene våre de legger ut bilder av barna når de har fått en Lilleham lue og de hashtagger med Lilleham. Så jeg tror nesten ikke jeg brukte noe markedsføringsmiddel før i 2018 i det hele tatt. Det har bare vokst rett og slett det man kaller ekte organisk.
Men i 2018 så fikk vi inn en markedsansvarlig for liksom å samle alt i forhold til profilen til Lilleham og merkevare arbeidet da så vi kunne bygge den plattformen. Og det det er jo en helt annen nå tenker vi på en ny marked på en litt ny måte mye mer digitalt. Vi snakker en del om det med Marco for å se når når vi skal få de forskjellige funksjonene innhouse.
Og du nevnte også at dere har noen internasjonalt satsning. Når var det dere begynte med det og hvordan har det gått? Jeg begynte faktisk med Kina for nå er det vel åtte år siden og det går veldig bra. Kjempespennende.
Vi har Kina og Korea som går som går veldig bra og veldig fort. Vi lanserte i Sverige faktisk først i oktober i fjor. Men der er det ikke så veldig kjent med ull.
Så der har vi tenkt at vi skal ikke bryte oss inn altså brøyte opp vei der når det er såpass ikke motstand. Jo, eller det er faktisk litt motstand. De var litt villige til å høre noens veiste om ull i mange år.
Men nå er det interessant. Nå får vi mye etter deres spørsmål og vi selger dessverre gjennom nettbutikken. Jeg skulle til å vitse om at alle starter i Sverige og du starter i Kina og Sør-Korea.
Nå har dere startet i Sverige også, men det også er jo litt sånn annerledes da. Hvordan kom du fram til det? Og litt sånn som når du var og besøkte masse fabrikker i Portugal og Polen hvordan kommer du i gang med å begynne å selge produktene dine der? Fordelen med at ikke jeg har bakgrunn som designer eller som bedriftsutvikler og alle disse tingene her, så kan jeg gjøre ting helt på min egen måte uten å gå etter boka da. Så det er gått etter fornuft og følelser, håper jeg sier.
Helt fra alt vi har gjort. Det var også en ting som var veldig sånn når man starter på å legge inn en forretningsplan så skal man ha en vekst som er sånn og sånn, og så skal den etter hvert som man ønsker å etter fem år kanskje, om man har etablert seg i Norge, å gå utenland så da begynner man med nabolandene som er mer i Europa og kanskje til USA. Så ja, nei Kina var et interessant marked.
Vi hadde en merke som var registreringssak i 2017 som var til tre år, nesten to og et halvt år, som var vanskelig. Vi fikk en opponent i Europa mot oss fra England som heter Little Lamb som drev med ullbleier. Men det var jo greit, for det er jo en annen kategori en annen klasse da, så det skulle være greit.
Men det ble sånet litt fast, for de hadde også en merkevær registrering på klær for Little Lamb. Men som jeg så at de hadde ikke noen aktivitet på den klassen de siste fem årene, og da miste man, ja, man må man kan ikke bare holde den av så lenge man vil. Så det skrev jeg tilbake og de ville fortsatt holde på den, så da ble det litt mer prosess, så jeg satte det ut til en advokat og så plutselig så var det fullstopp, altså det gikk ingen vei, og det ble jo da kommet til retten i RDS Rasmusburg der i domstolene der som en stor merkeværsak, eller stor og stor, for også var den jo helt kvelende, fordi hvis vi ikke vant saken så måtte vi jo finne et nytt merkenav som var ikke spesielt morsomt å jobbe med å utvikle merkevarene og ansatte som vi jobber med dag og natt, og så har vi kanskje må vi kaste det helt ut.
Og det fortsatte og vi anket, og det ja, den saken kan jo ankes kun to ganger men det vi plutselig oppdaget ved at vi fikk en sekken og finne et annet advokatfirma til å se på saken, var at det første advokatfirma hadde bedt Lidl der med å slette hele merkevaren sin. Ikke den ene klassen, de hadde gjort en kjempe brøler der, og de hadde ikke sagt noe til oss, så derfor gikk det så langt. Og nettopp den motivasjonen som jeg følte veldig på da med mine ansatte, som jobbet med nettbutikken, jobbet med design og utvikling og kundene, så jeg ok, da merkevareregisserer jeg i Øst-Asia og så ser jeg hvordan det går der.
Og jeg hadde jo studert Øst-Asiatisk kunst- og arkeologi og bodde litt jeg bodde åtte måneder i Korea så jeg hadde litt sånn kulturbekjennskap så jeg tenkte at det her må jo være spennende, så det er ja, long story short. Veldig kult altså. Ja, så da det som jeg kanskje litt sånn avslutningsvis har lyst til å høre litt om da, er jo det virker for meg som det har vært en fase før korona egentlig, altså der det er mer til butikk og den type ting og så har man da blitt tvunget eller valgt å fokusere mer på nett og bygge opp den delen og hva tenker du nå? Nå sitter vi i 2025 hva tenker du nå de neste fem årene frem med tid, litt som forretningseier kanskje først litt sånn store rammer men også kanskje høre litt på Marco etterpå hva han tenker litt sånn mer strategisk i forhold til vekst da, men hvor er lille rammen om fem år? Jeg tror altså den satsningen vi har nå og den planen Marco, eller vi legger nå fremover er jo å styrke nettbutikken og ha en større utvikling av merkevaren gjennom nettbutikken, for det har så mye å si i forhold til alle de andre sosiale flatene og kompetansene, altså jeg blir veldig inspirert av de brandsene som er virkelig store der ute, og hvordan de kan heve kunnskapen om produkter, om bærekraft om vi ønsker å løfte det også veldig, og det kan vi kunne gjøre gjennom våre egne kanaler sånn sett for de forhandlerne våre som er veldig dykte forhandlere, vi er veldig fornøyd med, de har også mange merker så det er begrenset hvor mye de kan stå der og gi det enkle valget til forbruker, så vi ønsker å spre den kunnskapen, så det er det jeg sier også med at vi ønsker å styrke merkevaren gjennom nettbutikken og digitale flatter så jeg tenker at om fem år så er vi, og det er spesielt internasjonalt da i Norge så er vi jo kjent, men det blir en litt annen approach på eksporten enn det vi kanskje hadde tenkt oss for ti år siden Spennende og da nå har du vært på denne reisen her i 20 år du møter en dame på gata som har lignende drømmer hva slags ting eller du møter deg selv eventuelt for 20 år siden er det noen ting du skulle ønske du visste før eller er det noen aha opplevelser eller noe du føler at de som starter nettbutikk eller starter egen merkevare bør ha mer fokus på som trettlegger for suksess, er det noen råd eller noen big takeaways? Da tror jeg vi må ha en lang podcast for de og jeg har vært coach til mange for de er nettopp, jeg synes det er veldig viktig å kunne dele med med andre at de andre går i samme fell som jeg har gjort gang på gang men sånn helt overordnet for dette tema her så tenker jeg at i hvert fall i dag, umiddelbart hvis det er noen som skal starte en bedrift i dag så tror jeg en ekspert på digitalt er Alfa, Mega, kanskje det første til og med før man har en selger på en måte, for det er så nærme nørvene eller kjernen i merkevaren å jobbe digitalt.
Litt som å ha en design og sånne klærne en av de nøkkelpersonene er noen som kan ta seg av det digitale fra starten? Ja, stemmen til en infotekstil, til en merkevare, er så viktig. Før var det helt nøytralt da vi kom ut så var det store, altså høye fasader man visste ikke hva som foregikk bak der Nå er det så viktig å ha den stemmen og det er det er den digitale verden den beste og verdtøya å kunne bruke den stemmen for det. Jeg ville tenkt at det er det første jeg vil ha gjort i dag.
Kult. Tusen takk for tiden deres. Jeg tenker at nå har dere akkurat begynt på en digital reise, så det å få deg tilbake om et års tid og høre litt hva dere har gjort og hvordan det på en måte har utviklet seg.
Det må være noe som har vært morsomt både for meg og for publikum, men det er kult å ha en merkevare som har eksistert så lenge og det er kult å se hvordan dere har jobbet med den digitalreisen så det er veldig kult. Fortsett å være gode forbilder for andre nettbutikker som ønsker å etablere seg. Tusen takk for tiden deres og så tar vi en innsjekk om et års tid.
Takk for at vi fikk komme. Det var veldig hyggelig og vi kommer gjerne tilbake. Så bra.
